gnu-history.html (8963B)
1 <!--#set var="PO_FILE" 2 value='<a href="/gnu/po/gnu-history.nb.po"> 3 https://www.gnu.org/gnu/po/gnu-history.nb.po</a>' 4 --><!--#set var="ORIGINAL_FILE" value="/gnu/gnu-history.html" 5 --><!--#set var="DIFF_FILE" value="" 6 --><!--#set var="OUTDATED_SINCE" value="2008-01-21" --> 7 <!--#set var="ENGLISH_PAGE" value="/gnu/gnu-history.en.html" --> 8 9 <!--#include virtual="/server/header.nb.html" --> 10 <!-- Parent-Version: 1.77 --> 11 12 <!-- This file is automatically generated by GNUnited Nations! --> 13 <title>Oversikt over GNU-systemet - GNU prosjektet - Free Software Foundation</title> 14 <meta name="Keywords" content="GNU, GNU prosjektet, FSF, fri programvare, Free Software Foundation, 15 historie" /> 16 17 <!--#include virtual="/gnu/po/gnu-history.translist" --> 18 <!--#include virtual="/server/banner.nb.html" --> 19 <!--#include virtual="/server/outdated.nb.html" --> 20 <h2>Oversikt over GNU-systemet</h2> 21 22 <p> 23 Operativsystemet GNU er et komplett fri programvare-system, kompatibelt med 24 Unix. GNU står får «GNU's Not Unix» («GNU er ikke Unix»). <a 25 href="http://www.stallman.org/">Richard Stallman</a> skrev <a 26 href="/gnu/initial-announcement.html">den første annonseringen</a> av 27 GNU-prosjektet i september 1983. En lenger versjon, kallt <a 28 href="/gnu/manifesto.html">GNU manifestet</a> ble publisert i mars 1985. Det 29 har blitt oversatt til en rekke <a 30 href="/gnu/manifesto.html#translations">andre språk</a>.</p> 31 32 <p> 33 Navnet «GNU» ble valgt fordi det oppfylte et par krav; først og fremst var 34 det et rekursivt akronym (eller en selvrefererende forkortelse) for «GNU's 35 Not Unix» («GNU er ikke Unix»), for det andre, fordi det var et ekte ord, og 36 for det tredje, det var morsomt å uttale (eller å <a 37 href="http://www.poppyfields.net/poppy/songs/gnu.html">synge</a>).</p> 38 39 <p> 40 Ordet «fri» i «fri programvare» står for <a 41 href="/philosophy/free-sw.html">frihet</a>, ikke pris. Du kan, men er ikke 42 nødt til, å betale for GNU-programvare. Enten eller, når du først har 43 programvaren vil du ha fire spesifikke friheter ved å bruke det. Har du 44 friheten til å kjøre programmet som du ønsker; friheten til å kopiere 45 programmet, og gi det til dine venner og kolleger; friheten til å endre 46 programmet dersom du skulle ønske det, ved å ha full tilgang til 47 kildekoden. For det tredje friheten til å distribuere en forbedret versjon, 48 og således hjelpe vårt fellesskap. (Om du distribuerer GNU-programvare har 49 du anledning til å ta betaling for det fysiske arbeidet av å overføre en 50 kopi, men du får også gi programvaren bort gratis.)</p> 51 52 <p> 53 GNU-prosjektet startet i 1984 som et forsøk på å bringe tilbake den 54 hjelpende ånden som gjennomsyret dataverden i de tidligste årene — å 55 igjen gjøre samarbeid mulig ved å fjerne hindringene som blir satt av eierne 56 til privateid, proprietær programvare.</p> 57 58 <p> 59 Når Richard Stallman startet sin karriere ved MIT i 1971, jobbet han i en 60 gruppe som utelukkende brukte <a href="/philosophy/free-sw.html">fri 61 programvare</a>. Selv programvareselskap distribuerte ofte fri programvare, 62 og programmerere hadde muligheten til å samarbeide med hverandre, noe de 63 ofte også gjorde.</p> 64 65 <p> 66 På 1980-tallet var nesten all programvare <a 67 href="/philosophy/categories.html#ProrietarySoftware">proprietær</a>, 68 hvilket betyr at eierne forbød og motarbeidet samarbeid mellom brukerne. 69 Dette gjorde GNU-prosjektet nødvendig.</p> 70 71 <p> 72 Hver eneste databruker trenger et operativsystem; dersom det ikke eksisterer 73 noe fritt operativsystem vil du ikke ha mulighet for å bruke datamaskinen 74 uten proprietær programvare. Dette innebar at vi først måtte skrive et 75 fritt operativsystem.</p> 76 77 <p> 78 Vi besluttet å gjøre operativsystemet kompatibelt med Unix siden dets 79 gjennomgående design allerede var bevist og tested. Dette gjorde også at 80 det ble enkelt for Unix-brukere å skifte fra Unix til GNU.</p> 81 82 <p> 83 Et Unix-lignende operativsystem er mye mer enn kun en kjerne; det inneholder 84 også kompilatorer, editorer, tekstformateringsprogrammer, e-postprogramvare, 85 og mange andre komponenter. Alt dette tilsier at oppgaven å skrive et helt 86 operativsystem er en enorm jobb. Vi startet i januar 1984. Det tok mange 87 år. I 1985 ble <a href="http://fsf.org/">Free Software Foundation</a> 88 stiftet, i utgangspunktet for å fremskaffe midler for å utvikle GNU.</p> 89 90 <p>Innen 1990 hadde vi enten funnet eller skrevet alle de største komponentene 91 med unntak én komponent — kjernen. I 1991 ble Linux, en Unix-lignende 92 kjerne, utviklet av Linus Torvalds, og denne ble gjort til fri programvare i 93 1992. Ved å kombinere Linux med det nær-komplette GNU-systemet, hadde vi et 94 komplett operativsystem: GNU/Linux-systemet. Det er gjort anslag at et 95 titalls millioner mennesker idag bruker GNU/Linux-systemer, inkludert 96 Slackware, Debian, Red Hat, med andre.</p> 97 98 <p> 99 GNU-prosjektet er dog ikke begrenset til å utvikle operativsystem. Vårt mål 100 er å tilby et stort spekter av programvare som mange brukere vil ha. <!-- 101 This includes application software. (hard to translate) --> Se <a 102 href="/directory/">fri progrmvare katalogen</a> for en oversikt over fri 103 programvare.</p> 104 105 <p> 106 Vi ønsker også å tilby programvare for brukere som ikke er eksperter på 107 datamaskiner. Derfor utviklet vi <a href="http://www.gnome.org/">et 108 grafiskk skrivebordsmiljø (GNOME)</a> for å hjelpe nybegynnere å bruke 109 GNU-systemet.</p> 110 111 <p>Vi ønsker ogs å tilby spill og andre avslapningsprogrammer. Mange <a 112 href="http://directory.fsf.org/wiki/Category/Game">frie spill</a> er 113 allerede tilgjengelige.</p> 114 115 <p> 116 Hvor langt kan fri programvare gå? Det er i virkeligheten ingen grenser, 117 med unntak av når <a 118 href="/philosophy/fighting-software-patents.html">patentlover forhindrer fri 119 programvare</a>. Det ultimate målet er å kunne tilby fri programvare for å 120 gjøre alt hva databrukere ønsker å gjøre på datamaskinene sine — og 121 således gjøre proprietær programvare overflødig.</p> 122 123 124 <div class="translators-notes"> 125 126 <!--TRANSLATORS: Use space (SPC) as msgstr if you don't have notes.--> 127 </div> 128 </div> 129 130 <!-- for id="content", starts in the include above --> 131 <!--#include virtual="/server/footer.nb.html" --> 132 <div id="footer"> 133 <div class="unprintable"> 134 135 <p>Vennligst send forespørsler om FSF & GNU til <a 136 href="mailto:gnu@gnu.org"><gnu@gnu.org></a>. Det er også <a 137 href="/contact/">andre måter å kontakt</a> FSF på. Vennligst send brukne 138 lenker (eller andre råd) til <a 139 href="mailto:webmasters@gnu.org"><webmasters@gnu.org></a>.</p> 140 141 <p> 142 <!-- TRANSLATORS: Ignore the original text in this paragraph, 143 replace it with the translation of these two: 144 145 We work hard and do our best to provide accurate, good quality 146 translations. However, we are not exempt from imperfection. 147 Please send your comments and general suggestions in this regard 148 to <a href="mailto:web-translators@gnu.org"> 149 150 <web-translators@gnu.org></a>.</p> 151 152 <p>For information on coordinating and submitting translations of 153 our web pages, see <a 154 href="/server/standards/README.translations.html">Translations 155 README</a>. --> 156 Vennligst se <a 157 href="/server/standards/README.translations.html">Translations README</a> 158 for informasjon om koordinering og innsendelse av oversettelser av denne 159 siden.</p> 160 </div> 161 162 <!-- Regarding copyright, in general, standalone pages (as opposed to 163 files generated as part of manuals) on the GNU web server should 164 be under CC BY-ND 3.0 US. Please do NOT change or remove this 165 without talking with the webmasters or licensing team first. 166 Please make sure the copyright date is consistent with the 167 document. For web pages, it is ok to list just the latest year the 168 document was modified, or published. 169 170 If you wish to list earlier years, that is ok too. 171 Either "2001, 2002, 2003" or "2001-2003" are ok for specifying 172 years, as long as each year in the range is in fact a copyrightable 173 year, i.e., a year in which the document was published (including 174 being publicly visible on the web or in a revision control system). 175 176 There is more detail about copyright years in the GNU Maintainers 177 Information document, www.gnu.org/prep/maintain. --> 178 <p>Copyright © 1996, 1997, 1998, 1999, 2001, 2002, 2003, 2005, 2007 Free 179 Software Foundation, Inc.</p> 180 181 <p>Denne siden er lisensiert under en <a rel="license" 182 href="http://creativecommons.org/licenses/by-nd/3.0/us/deed.no">Creative 183 Commons Navngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 USA lisens</a>.</p> 184 185 <!--#include virtual="/server/bottom-notes.nb.html" --> 186 <div class="translators-credits"> 187 188 <!--TRANSLATORS: Use space (SPC) as msgstr if you don't want credits.--> 189 Translation: Andreas Tolfsen <ato@online.no>, 2007</div> 190 191 <p class="unprintable"><!-- timestamp start --> 192 Oppdatert: 193 194 $Date: 2017/06/16 08:01:31 $ 195 196 <!-- timestamp end --> 197 </p> 198 </div> 199 </div> 200 </body> 201 </html>