Operativsystemet GNU er et komplett fri programvare-system, kompatibelt med Unix. GNU står får «GNU's Not Unix» («GNU er ikke Unix»). Richard Stallman skrev den første annonseringen av GNU-prosjektet i september 1983. En lenger versjon, kallt GNU manifestet ble publisert i mars 1985. Det har blitt oversatt til en rekke andre språk.
Navnet «GNU» ble valgt fordi det oppfylte et par krav; først og fremst var det et rekursivt akronym (eller en selvrefererende forkortelse) for «GNU's Not Unix» («GNU er ikke Unix»), for det andre, fordi det var et ekte ord, og for det tredje, det var morsomt å uttale (eller å synge).
Ordet «fri» i «fri programvare» står for frihet, ikke pris. Du kan, men er ikke nødt til, å betale for GNU-programvare. Enten eller, når du først har programvaren vil du ha fire spesifikke friheter ved å bruke det. Har du friheten til å kjøre programmet som du ønsker; friheten til å kopiere programmet, og gi det til dine venner og kolleger; friheten til å endre programmet dersom du skulle ønske det, ved å ha full tilgang til kildekoden. For det tredje friheten til å distribuere en forbedret versjon, og således hjelpe vårt fellesskap. (Om du distribuerer GNU-programvare har du anledning til å ta betaling for det fysiske arbeidet av å overføre en kopi, men du får også gi programvaren bort gratis.)
GNU-prosjektet startet i 1984 som et forsøk på å bringe tilbake den hjelpende ånden som gjennomsyret dataverden i de tidligste årene — å igjen gjøre samarbeid mulig ved å fjerne hindringene som blir satt av eierne til privateid, proprietær programvare.
Når Richard Stallman startet sin karriere ved MIT i 1971, jobbet han i en gruppe som utelukkende brukte fri programvare. Selv programvareselskap distribuerte ofte fri programvare, og programmerere hadde muligheten til å samarbeide med hverandre, noe de ofte også gjorde.
På 1980-tallet var nesten all programvare proprietær, hvilket betyr at eierne forbød og motarbeidet samarbeid mellom brukerne. Dette gjorde GNU-prosjektet nødvendig.
Hver eneste databruker trenger et operativsystem; dersom det ikke eksisterer noe fritt operativsystem vil du ikke ha mulighet for å bruke datamaskinen uten proprietær programvare. Dette innebar at vi først måtte skrive et fritt operativsystem.
Vi besluttet å gjøre operativsystemet kompatibelt med Unix siden dets gjennomgående design allerede var bevist og tested. Dette gjorde også at det ble enkelt for Unix-brukere å skifte fra Unix til GNU.
Et Unix-lignende operativsystem er mye mer enn kun en kjerne; det inneholder også kompilatorer, editorer, tekstformateringsprogrammer, e-postprogramvare, og mange andre komponenter. Alt dette tilsier at oppgaven å skrive et helt operativsystem er en enorm jobb. Vi startet i januar 1984. Det tok mange år. I 1985 ble Free Software Foundation stiftet, i utgangspunktet for å fremskaffe midler for å utvikle GNU.
Innen 1990 hadde vi enten funnet eller skrevet alle de største komponentene med unntak én komponent — kjernen. I 1991 ble Linux, en Unix-lignende kjerne, utviklet av Linus Torvalds, og denne ble gjort til fri programvare i 1992. Ved å kombinere Linux med det nær-komplette GNU-systemet, hadde vi et komplett operativsystem: GNU/Linux-systemet. Det er gjort anslag at et titalls millioner mennesker idag bruker GNU/Linux-systemer, inkludert Slackware, Debian, Red Hat, med andre.
GNU-prosjektet er dog ikke begrenset til å utvikle operativsystem. Vårt mål er å tilby et stort spekter av programvare som mange brukere vil ha. Se fri progrmvare katalogen for en oversikt over fri programvare.
Vi ønsker også å tilby programvare for brukere som ikke er eksperter på datamaskiner. Derfor utviklet vi et grafiskk skrivebordsmiljø (GNOME) for å hjelpe nybegynnere å bruke GNU-systemet.
Vi ønsker ogs å tilby spill og andre avslapningsprogrammer. Mange frie spill er allerede tilgjengelige.
Hvor langt kan fri programvare gå? Det er i virkeligheten ingen grenser, med unntak av når patentlover forhindrer fri programvare. Det ultimate målet er å kunne tilby fri programvare for å gjøre alt hva databrukere ønsker å gjøre på datamaskinene sine — og således gjøre proprietær programvare overflødig.