From 1ae0306a3cf2ea27f60b2d205789994d260c2cce Mon Sep 17 00:00:00 2001 From: Christian Grothoff Date: Sun, 11 Oct 2020 13:29:45 +0200 Subject: add i18n FSFS --- talermerchantdemos/blog/articles/nb/free-sw.html | 201 +++++++++++++ .../blog/articles/nb/gnu-history.html | 201 +++++++++++++ talermerchantdemos/blog/articles/nb/gnu.html | 130 ++++++++ .../blog/articles/nb/no-word-attachments.html | 331 +++++++++++++++++++++ .../blog/articles/nb/savingeurope.html | 205 +++++++++++++ 5 files changed, 1068 insertions(+) create mode 100644 talermerchantdemos/blog/articles/nb/free-sw.html create mode 100644 talermerchantdemos/blog/articles/nb/gnu-history.html create mode 100644 talermerchantdemos/blog/articles/nb/gnu.html create mode 100644 talermerchantdemos/blog/articles/nb/no-word-attachments.html create mode 100644 talermerchantdemos/blog/articles/nb/savingeurope.html (limited to 'talermerchantdemos/blog/articles/nb') diff --git a/talermerchantdemos/blog/articles/nb/free-sw.html b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/free-sw.html new file mode 100644 index 0000000..3154985 --- /dev/null +++ b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/free-sw.html @@ -0,0 +1,201 @@ + + + + + + + +Hva er fri programvare? - GNU Prosjektet - Free Software Foundation + + + + + + + +

Hva er fri programvare?

+ +

+«Fri programvare» handler om frihet, ikke om pris. For å forstå konseptet, +må du tenke på «talefrihet», ikke «gratis øl». +

+ +

+«Fri programvare» referer til brukernes frihet til å kjøre, kopiere, +distribuere, studere, forandre på og forbedre programvaren. Mer presist +refererer det til fire typer frihet, for brukerne av programvaren: +

+ + + +

Et program er fri programvare hvis brukerne kan dra nytte av alle disse +frihetene. Slik kan du kunne redistribuere kopier fritt, enten med eller +uten modifikasjoner, enten gratis eller ved å ta penger for distribusjonen, +til hvem som helst og hvor som helst. Å ha +friheten til å gjøre dette betyr (bl.a) at du ikke må spørre om eller betale +for tillatelse. +

+ +

+Du burde også ha friheten til å lage modifikasjoner og bruke dem privat i +ditt eget arbeid eller hobby, uten å nevne at de eksisterer. Hvis du gir ut +forandringene, skal du ikke være nødt til å underrette noen som helst, på +noen som helst måte. +

+ +

+Du kan ha betalt penger for kopier av fri programvare, eller du kan ha fått +tak i kopier uten kostnad. Men uansett hvilken måte du fikk kopiene dine, +har du alltid friheten til å kopiere og modifisere programvaren. +

+ +

+For at disse frihetene skal realiseres, kan de ikke forandres så lenge du +ikke gjør noe galt; hvis utvikleren av programvaren har makten til å fjerne +lisensen, selv om du ikke har grunnlag, blir programvaren ufri. +

+ +

+ Likevel er det noen regler om oppførsel av å distribuere fri programvare +som er akseptable når de ikke er i konflikt med sentrale friheter. For +eksempel, copyleft er regelen at når +du redistribuerer programmet, kan du ikke legge til restriksjoner som nekter +andre mennesker retten til sentrale friheter. Denne regelen er ikke i +konflikt med de sentrale frihetene; den beskytter dem istedet. +

+ +

+Regler om hvordan man lager en package (pakke) av en modifisert versjon er +akseptable, hvis de ikke blokkerer din frihet til å utgi modifiserte +versjoner. Regler som «hvis du lager programmet tilgjengelig på denne måten, +må du legge det tilgjengelig på den riktige måten også» er også akseptable +på den samme betingelsen. (Merk at en slik regel etterlater seg uansett +valget om du vil legge programmet tilgjengelig eller ikke.) +

+ +

+I GNU prosjektet, bruker vi copyleft for å beskytte disse frihetene lovlig +for alle. Men +ikke-copylefted fri programvare finnes også. Vi mener at vi har viktige +grunner for hvorfor det er bedre å +bruke copyleft, men hvis programmet ditt er ikke-copylefted fri +programvare kan vi likevel bruke den. Se Kategoriene i fri programvare for en +beskrivelse om hvordan «fri programvare», «copylefted programvare» og andre +kategorier og andre programvarekategorier er beslektet. +

+ +

+Av og til kan regjeringers eksport kontroll +regulasjoner og handelsanksjoner hindre deg i friheten til å distribuere +kopier av programmer internasjonalt. Programutviklere har ikke makten til å +eliminere eller overskride disse restriksjonene, men det de kan og må gjøre +er; å nekte å påtvinge dem som betingelser for å bruke programmet. På denne +måten vil restriksjonene ikke virke på aktiviterer og mennesker utenfor +jurisdiksjonene til disse regjeringene. +

+ +

+Når det snakkes om fri programvare, er det best å unngå å bruke setninger +som «gi bort» eller «helt gratis», fordi slike terminologier betyr at det +det gjelder om er prisen, og ikke friheten. Noen kjente slike ord som +«piratkopiering» omfatter meninger vi håper du ikke må godkjenne. Se Forvirrende ord og uttrykk som er +verdt å unngå for en diskusjon om dette. Vi har også en liste over oversettelser av «fri +programvare» til flere språk. +

+ +
+ + +
+ + + + + + + + diff --git a/talermerchantdemos/blog/articles/nb/gnu-history.html b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/gnu-history.html new file mode 100644 index 0000000..bb08c82 --- /dev/null +++ b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/gnu-history.html @@ -0,0 +1,201 @@ + + + + + + + +Oversikt over GNU-systemet - GNU prosjektet - Free Software Foundation + + + + + +

Oversikt over GNU-systemet

+ +

+Operativsystemet GNU er et komplett fri programvare-system, kompatibelt med +Unix. GNU står får «GNU's Not Unix» («GNU er ikke Unix»). Richard Stallman skrev den første annonseringen av +GNU-prosjektet i september 1983. En lenger versjon, kallt GNU manifestet ble publisert i mars 1985. Det +har blitt oversatt til en rekke andre språk.

+ +

+Navnet «GNU» ble valgt fordi det oppfylte et par krav; først og fremst var +det et rekursivt akronym (eller en selvrefererende forkortelse) for «GNU's +Not Unix» («GNU er ikke Unix»), for det andre, fordi det var et ekte ord, og +for det tredje, det var morsomt å uttale (eller å synge).

+ +

+Ordet «fri» i «fri programvare» står for frihet, ikke pris. Du kan, men er ikke +nødt til, å betale for GNU-programvare. Enten eller, når du først har +programvaren vil du ha fire spesifikke friheter ved å bruke det. Har du +friheten til å kjøre programmet som du ønsker; friheten til å kopiere +programmet, og gi det til dine venner og kolleger; friheten til å endre +programmet dersom du skulle ønske det, ved å ha full tilgang til +kildekoden. For det tredje friheten til å distribuere en forbedret versjon, +og således hjelpe vårt fellesskap. (Om du distribuerer GNU-programvare har +du anledning til å ta betaling for det fysiske arbeidet av å overføre en +kopi, men du får også gi programvaren bort gratis.)

+ +

+GNU-prosjektet startet i 1984 som et forsøk på å bringe tilbake den +hjelpende ånden som gjennomsyret dataverden i de tidligste årene — å +igjen gjøre samarbeid mulig ved å fjerne hindringene som blir satt av eierne +til privateid, proprietær programvare.

+ +

+Når Richard Stallman startet sin karriere ved MIT i 1971, jobbet han i en +gruppe som utelukkende brukte fri +programvare. Selv programvareselskap distribuerte ofte fri programvare, +og programmerere hadde muligheten til å samarbeide med hverandre, noe de +ofte også gjorde.

+ +

+På 1980-tallet var nesten all programvare proprietær, +hvilket betyr at eierne forbød og motarbeidet samarbeid mellom brukerne. +Dette gjorde GNU-prosjektet nødvendig.

+ +

+Hver eneste databruker trenger et operativsystem; dersom det ikke eksisterer +noe fritt operativsystem vil du ikke ha mulighet for å bruke datamaskinen +uten proprietær programvare. Dette innebar at vi først måtte skrive et +fritt operativsystem.

+ +

+Vi besluttet å gjøre operativsystemet kompatibelt med Unix siden dets +gjennomgående design allerede var bevist og tested. Dette gjorde også at +det ble enkelt for Unix-brukere å skifte fra Unix til GNU.

+ +

+Et Unix-lignende operativsystem er mye mer enn kun en kjerne; det inneholder +også kompilatorer, editorer, tekstformateringsprogrammer, e-postprogramvare, +og mange andre komponenter. Alt dette tilsier at oppgaven å skrive et helt +operativsystem er en enorm jobb. Vi startet i januar 1984. Det tok mange +år. I 1985 ble Free Software Foundation +stiftet, i utgangspunktet for å fremskaffe midler for å utvikle GNU.

+ +

Innen 1990 hadde vi enten funnet eller skrevet alle de største komponentene +med unntak én komponent — kjernen. I 1991 ble Linux, en Unix-lignende +kjerne, utviklet av Linus Torvalds, og denne ble gjort til fri programvare i +1992. Ved å kombinere Linux med det nær-komplette GNU-systemet, hadde vi et +komplett operativsystem: GNU/Linux-systemet. Det er gjort anslag at et +titalls millioner mennesker idag bruker GNU/Linux-systemer, inkludert +Slackware, Debian, Red Hat, med andre.

+ +

+GNU-prosjektet er dog ikke begrenset til å utvikle operativsystem. Vårt mål +er å tilby et stort spekter av programvare som mange brukere vil ha. Se fri progrmvare katalogen for en oversikt over fri +programvare.

+ +

+Vi ønsker også å tilby programvare for brukere som ikke er eksperter på +datamaskiner. Derfor utviklet vi et +grafiskk skrivebordsmiljø (GNOME) for å hjelpe nybegynnere å bruke +GNU-systemet.

+ +

Vi ønsker ogs å tilby spill og andre avslapningsprogrammer. Mange frie spill er +allerede tilgjengelige.

+ +

+Hvor langt kan fri programvare gå? Det er i virkeligheten ingen grenser, +med unntak av når patentlover forhindrer fri +programvare. Det ultimate målet er å kunne tilby fri programvare for å +gjøre alt hva databrukere ønsker å gjøre på datamaskinene sine — og +således gjøre proprietær programvare overflødig.

+ + +
+ + +
+ + + + + + + + diff --git a/talermerchantdemos/blog/articles/nb/gnu.html b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/gnu.html new file mode 100644 index 0000000..f17affb --- /dev/null +++ b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/gnu.html @@ -0,0 +1,130 @@ + + + + + + + +Operativsystemet GNU - GNU prosjektet - Free Software Foundation + + + + +

Operativsystemet GNU

+ + + + +

GNU og Linux

+ + + + +

Andre GNU-relaterte ressurser

+ + + +
+ + +
+ + + + + + + + diff --git a/talermerchantdemos/blog/articles/nb/no-word-attachments.html b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/no-word-attachments.html new file mode 100644 index 0000000..70638dd --- /dev/null +++ b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/no-word-attachments.html @@ -0,0 +1,331 @@ + + + + + + + +Vi kan sette en stopper for Word-vedlegg - GNU prosjektet - Free Software +Foundation + + + + + + +

Vi kan sette en stopper for Word-vedlegg

+ +

Av Richard M. Stallman +

+ +

+Hater du simpelten å motta Word-dokumenter i e-postmeldinger? Word-vedlegg +er irriterende, men viktigere enn det hindrer de folk fra å bytte til fri +programvare. Kanskje vi klarer å stppe denne praksisen med en enkel +innsats. Alt vi trenger å gjøre er å spørre hver person som sender oss en +Word-fil om å revurdere den måten å gjøre ting på.

+ +

+De fleste databrukere bruker Microsoft Word. Det er uheldig for dem, med +tanke på at Word er proprietær programvare som nekter brukere friheten til å +studere, endre, kopiere og redistribuere programvare. Og siden Microsoft +endrer filformatet til Word ved vær utgivelse blir brukerne låst i et system +som krever at de kjøper hver oppgradering, uavhengig om de ønsker å bytte +eller ikke. Og det kan tenkes at dokumentet de skriver nå om flere år ikke +vil være leselig med den versjonen av Word de da bruker.

+ +

+Men det er trist for oss også, når de antar at vi bruker Word og sender oss +(eller forventer at vi skal sende dem) dokumenter i Word-format. Noen +publiserer eller poster dokumenter i Word-format. Noen organisasjoner godtar +bare filer i Word-format: noen jeg kjenner var ikke i stand til å søke på en +jobb fordi CVer måtte være Word-filer. Tidvis påtvinger også myndigheter +Word-formatet på folk, noe som er virkelig skandaløst.

+ +

+Det er strevsomt for brukere av frie operativsystem å motta +Word-dokumenter. Men den verste innvirkningen ved å sende Word-filer er på +folk som kanskje vil skifte til frie systemer: de tviler fordi de føler de +må ha Word tilgjengelig for å lese de Word-filene de mottar. Praksisen ved å +bruke det hemmelige Word-formatet for å kommunisere hindrer utviklingen av +samfunnet og spredningen av frihet. Mens vi merker oss den tidvise +irritasjonen av å motta et Word-dokument undervurderer vi den stadige og +vedvarende skaden dette gjør på vårt samhold. Og det skjer hele tiden.

+ +

+Mange GNU-brukere som mottar Word-dokumenter prøver å finne måter å behandle +dem på. Du kan klare å finne den en noe forvirrende ASCII-tekst i filen ved +å tråle gjennom den. Fri programvare kan idag lese de fleste +Word-dokumenter, men ikke alle. Formatet er hemmelig og har ikke blitt +fullstendig dekodet. Det som er verre en dette, er at Microsoft kan endre +det når som helst.

+ +

+Verst av alt, de har allerede gjort det. Microsoft Office 2007 bruker det +patenterte OOXML-formatet som standard. (Dette er den Microsoft prøver å få +gjort til en ISO-standard ved å bruke sin utenomparlamentariske makt på +nasjonale standardorganisasjoner.) Microsoft tilbyr en gratis patentlisens +for OOXML på vilkår som ikke gjør rom for frie implementasjoner. Snart vil +vi motta Word-filer i et format som frie programmer ikke har lov til å lese.

+ +

+Dersom du tenker på dokumentet du mottok som en isolert begivenhet vil det +være naturlig å prøve å hamle opp med det på egenhånd. Men når du oppfatter +det som kun ett tilfelle av en fordervelig systematisk praksis gjør det krav +på en annen tilnærmingsmetode. Å klare å lese filen er som å behandle et +symptom av en kronisk sykdom. For å kurere sykdommen må vi først overbevise +folk om å ikke sende eller poste Word-dokumenter.

+ +

+Derfor har jeg gjort det til en vane å svare med en høflig beskjed som +forklarer hvorfor praksisen ved å sende Word-filer er en dårlig ting, og +spørre vedkomne om å sende meldingen på nytt i et ikke-hemmelig format, når +jeg mottar Word-vedlegg. Vanligvis oppfatter jeg det som at folk forstår +problemet, og mange sier de ikke vil sende Word-filer etter dette.

+ +

+Dersom vi alle gjør dette vil det ha en mye større effekt. Folk som avviser +én høflig oppmodning kan endre syn når de mottar flere høflige tilrådninger +fra flere forskjellige folk. Det er mulig vi er i stand til å gi Ikke +send Word-filer! en status som en del av vanlig internett-etikette +dersom vi systematisk fremmer denne saken med alle som sender oss +Word-filer.

+ +

+For å gjøre denne prosessen effektivt vil du sannsynligvis utvikle et +standardsvar som du raskt kan sende hver gang det er nødvendig. Jeg har +utformet to eksempler: Versjonen jeg har brukt i det siste, etterfulgt av en +ny versjon som forteller en Word-bruker hvordan de kan konvertere til andre +brukbare formater. Begge er etterfulgt av flere forslag sent inn av andre.

+ +

+Du må gjerne bruke disse svarene slik de står, eller du kan personalisere +dem eller skrive din egen. For all del må du gjerne konstruere et svar som +passer dine idéer og din personlighet. Dersom svarene er personlige og ikke +helt like vil de gjøre denne kampanjen enda kraftigere.

+ +

+Disse svarene er ment for vedkomne som sender Word-filene. Når du møter en +organisasjon som krever bruk av Word-formatet krever det en litt annerledes +tilnærming; i de svarene kan du fremme stidspunkt om rettferdighet som ikke +ville ha noen betydning i en enkelt persons situasjon.

+ +

+Noen rekrutteringsagentene spør etter jobbsøknader i Word-format. Utorlig +nok gjør noen dette selv i tilfeller hvor de leter etter noen for et fri +programvare-jobb. (Alle som bruker de agentene for fri programvare-jobber +vil sannsynligvis ikke få en kompetent tilsatt.) Ved siden av lenker til +din søknad i andre formater kan du legge ved en lenke til denne artikkelen +for å gjøre en innsats for å endre denne praksisen. De som leter etter en +Word-versjon av søknad vil sannsynligvis lese denne siden.

+ +

+Med vår oppslutning, ganske enkelt ved å spørre, kan vi utgjøre et +forskjell.

+ +
+ +

+Du sendte vedlegget i Microsoft Word-format, et hemmelig proprietært +format, så jeg er ikke istand til å lese det. Dersom du sender meg ren +tekst, HTML eller PDF vil jeg være istand til å lese det.

+ +

+Å sende folk dokumenter i Word-format har uheldige følger fordi det +skaper et press på dem til å bruke programvare fra Microsoft. Som resultat +vil du bli en støttespiller til Microsofts monopol. Nettopp dette problemet +er en stor utfordring for en større antagelse av GNU/Linux. Vil du +revurdere bruken av Word-formatet i kommunisering med andre?

+ +
+ +

+Du sendte vedlegget i Microsoft Word-format, et hemmelig proprietært +format, så det er vanskelig for meg å lese. Dersom du sender med ren tekst, +HTML eller PDF vil jeg være istand til å lese det.

+ +

+Å distribuere dokumenter i Word-format er dårlig for deg og for andre. +Du kan ikke være sikker på hvordan de vil se ut når andre ser på den med en +annen versjon av Word; og det kan hende de ikke vil fungere i det hele +tatt.

+ +

+Å motta Word-vedlegg er dårlig for deg fordi de kan inneholde virus (se +http://en.wikipedia.org/wiki/Macro_virus_(computing)). Å sende Word-vedlegg +er dårlig for deg fordi Word-dokumenter normalt inneholder skjult +informasjon om forfatteren som kan bidra til å la andre få innsikt i +forfatterens aktiviteter (kanskje dine). Teksten du tror du slettet kan +fortsatt, til din ydmykelse, være til stede. Se +http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/3154479.stm for mere informasjon.

+ +

+Men enda viktigere, å sende folk Word-dokumenter skaper et press på dem +for å bruke programvare fra Microsoft, og hjelper dem indirekte til å unngå +et annet valg. Som resultat vil du bli en støttespiller til Microsofts +monopol. Nettopp dette problemet er en stor utfordring for en større +antagelse av fri programvare.

+ +

+Kan du tenke å revurdere bruken av Word-formatet når du kommuniserer med +andre?

+ +

+Å konverte en vil til HTML med Word er enkelt. Åpne dokumentet, klikk +på File, så Save As, og i Save As Type-stripen nederst i boksen velger du +HTML Document eller Web Page. Deretter velger å Save. Nå kan du legge ved +det nye HTML-dokumentet istedet for Word-dokumentet. Merk også at Word ofte +har inkonsistente endringer som gjør at forskjellige menyer skifter navn. +Prøv deg frem.

+ +

+Å konvertere til ren tekst har nesten samme fremgangsmåte. Istedet for +HTML Document, velger du Text Only eller Text Document i Save As +Type-linjen.

+ +

+Det er mulig datamaskinen din også har et program for å konvertere til +PDF-format. Velg File => Print. Bla nedover blant de tilgjengelige +skriverne og velg PDF-konvertatoren. Klikk på Print-knappen og oppgi et +navn for PDF-filen når du blir spurt om det.

+ +

+Se http://www.gnu.org/philosophy/no-word-attachments.html

+ +
+ +

+Her er en annen metode, foreslått av Bob Chassell. Den innebærer at du +redigerer den for det spesifikke eksemplet, og forutsetter at du kjenner en +måte å hente ut innholdet og se hvor langt det er.

+ +
+ +

+Jeg er forvirret. Hvorfor valgte du å sende meg 876 377 byte i din +siste e-psot når innholdet bare var 27 133 byte?

+ +

+Du sente meg altså fem filer i den ikke-standardiserte, oppblåste +.doc-formatet som er Microsofts hemmelighet, istedet for i det +internasjonalt anerkjente, offentlige og mer effektive formatet ren +tekst.

+ +

+Microsoft kan (og de gjorde det nylig i Kenya og Brasil) få lokalt +politi til å innføre lover som forbyr studenter å studere koden, forbyr +entreprenører å starte nye selskaper, og som forbyr konsulenter å tilby +deres tjenester. Vennligst ikke gi dem din støtte.

+ +
+ +

+John D. Ramsdell foreslår å søke å hindre bruk av Microsoft Word- og +PowerPoint-vedlegg ved å legge til følgende i .signature-filen:

+ +
+ +

+Vennligst ikke send meg Word- eller PowerPoint-vedlegg.
+Se http://www.gnu.org/philosophy/no-word-attachments.html

+ +
+ +

+Her er et svarbrev til en +e-post med et Word-vedlegg.

+ +
+ +

+Kevin Cole ved Galluadet University i Washington, DC sender ut en automatisk +svarmelding når han mottar et Word-vedlegg. (Jeg tror det er bedre å +sende svar for hånd, og gjøre det klart at du har gjort det, fordi folk vil +være mer mottagelig for dem.)

+ +
+ + +
+ + + + + + + + diff --git a/talermerchantdemos/blog/articles/nb/savingeurope.html b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/savingeurope.html new file mode 100644 index 0000000..bf584c3 --- /dev/null +++ b/talermerchantdemos/blog/articles/nb/savingeurope.html @@ -0,0 +1,205 @@ + + + + + + +Redd Europa fra programvarepatenter - GNU prosjektet - Free Software +Foundation + + + + +

Redd Europa fra programvarepatenter

+ +

+Tenk deg at hver gang du vurderte hvordan du skulle utforme en del av et +program, og særlig når du tenkte å bruke en algoritme som du leste i et +tidsskrift eller implementerte en finesse som brukerne etterspurte, så +risikerte du å bli saksøkt.

+

+Det er slik det er i USA idag, på grunn av software-patenter. Snart kan det +bli slik i mesteparten av Europa (1). Landene som driver +Det Europeiske Patentkontoret, ansporet av store selskaper og oppmuntret av +patentadvokater, fremmer forslag å tillate patenter som omfatter matematiske +beregninger.

+

+For å stanse dette forslaget, må europeiske borgere handle, og handle snart, +ved å snakke med sine nasjonale regjeringer for å reise motstand mot denne +forandringen. Tiltak i Tyskland, Sverige, Finland, Nederland, og/eller +Danmark er spesielt viktige, for å slutte seg til en kampanje som allerede +er underveis i Frankrike.

+

+Patenter har allerede vært helt ødeleggende for fri programvare. På +1980-tallet forhindret de som hadde patentene på kryptering med offentlige +nøkler all utvikling av fri programvare for den typen kryptering. De ville +gjerne forhindret PGP også, men all kritikken de møtte fikk dem til å gå med +på et kompromiss: det ble lagt begrensninger på PGP slik at det ikke lenger +var fritt. (Vi begynte utviklingen av GNU Privacy Guard etter at det mest +vidtfavnende patentet gikk ut.)

+

+Compuserve utviklet billedformatet GIF, og ble lamslått da Unisys truet med +å saksøke dem og alle andre som utviklet eller kjørte programmer som lagde +GIF-er. Unisys hadde skaffet et patent på datakompresjonsalgoritmen LZW, som +inngår i genereringen av GIF-er, og Unisys nekter å tillate at fri +programvare bruker LZW (2). Følgelig risikerer all fri +programvare i USA som støtter ordentlige komprimerte GIF-er å bli saksøkt.

+

+I USA, og en del andre land, var fri MP3-programvare utelukket; i 1998 ble +amerikanske utviklere som hadde utviklet frie MP3-generatorer truet med +patentsøksmål, og tvunget til å trekke dem tilbake. Noen av dem blir nå +distribuert i Europa, men hvis det europeiske patentbyrået gjennomfører den +planlagte endringen, vil de bli utilgjengelige i Europa også.

+

+Senere i 1998 truet Microsoft WWW, ved å skaffe seg et patent som berørte +stilark, -etter at de hadde oppmuntret WWW-konsortiet til å ha med den +finessen i standarden. Det er ikke første gang at standardiseringskomiteen +har blitt lokket inn i gapet til et patent. De allmenne reaksjonene på dette +fikk Microsoft til å trekke seg fra håndhevelsen av patentet; men vi kan +ikke basere oss på slik nådighet.

+

+Listen kunne gått videre og videre, hvis jeg hadde hatt tid til å se gjennom +gammel post etter eksempler, og hvis det hadde vært plass til å beskrive +dem.

+

+Utviklere av proprietær programvare gjør felles sak med utviklere av fri +programvare i spørsmålet om patenter, fordi begge ligger an til å tape på +patentene. Også utviklere av spesialtilpasset programvare kan tape på +programvarepatenter.

+

+For all del, ikke alle taper på programvarepatentene; hvis dét var tilfellet +ville systemet raskt blitt forlatt. Store selskaper har ofte mange patenter, +og kan tvinge de fleste andre selskaper, store eller små, til å +kryss-lisensiere med dem. De unslipper de fleste problemene patenter +forårsaker, mens de nyter godt av den makten de gir. Dette er grunnen til at +hovedtilhengerne av programvarepatenter er multinasjonale selskaper. De har +en god del innflytelse over regjeringer.

+

+Av og til drar et lite selskap fordel av et patent, hvis produktet er så +enkelt at det unngår å bli berørt av de store selskapenes patenter, og +selskapet dermed unngår å bli tvunget til å kryss-lisnensiere med dem. Og +patentinnehavere som ikke utvikler noen produkter, men bare tyner penger ut +av dem som gjør det, kan le hele veien til banken mens de trenerer +utviklingen.

+

+Men de fleste utviklere av programvare, og brukere av programvare, taper på +programvarepatentene, som bidrar mer til å trenere fremgangen innen +programvare enn til å fremme utviklingen.

+

+Folk pleide å si fri programvare var en absurd idé, og hevdet at vi ikke var +i stand til å utvikle noe stort tilfang av programvare. Vi har imøtegått dem +med empiriske fakta, ved å utvikle et bredt spektrum av kraftig programvare +som respekterer brukernes frihet. Vi kan klare å gi allmenheten hele +spekteret av universelle programmer –med mindre det blir forbudt å gi +programvare til allmenheten.

+

+Programvarepatenter truer med å gjøre nettopp dét. Tiden for handling er nå! +Gå til www.ffii.org for mer informasjon, +og detaljerte forslag til handling. Og vær så snill å ta deg tid til å +hjelpe.

+ +

Fotnoter

+ +
    +
  1. Det Europeiske Patentbyrået, som mange europeiske land bruker, har utstedt +en god del patenter som berører programvare, men som blir presentert som noe +annet en programvare. Den endringen som nå er til vurdering vil åpne +adgangen til ubegrenset patentering av algoritmer og programfinesser, noe +som kan føre til at langt fler patenter vil bli innvilget.
    2. + +
  2. Unisys utstedte en fiffig formulert erklæring som ofte tolkes dithen at de +tillater fri programvare til å lage GIF-er med, men jeg tror ikke den +tillater det. Jeg skrev til lovavdelingen deres for å be om en avklaring +og/eller en endring i deres policy, men jeg mottok ikke noe svar.
    3. + +
+ +
+

Andre tekster du bør lese

+ + +
+ + +
+ + + + + + + + + -- cgit v1.2.3